Topptur til Veslfjellet 1005 moh i juni 2017 i Hedmark

Testside.

Fotturen i kjølig sommervær over fjellene ved Trysilelva fortsetter. Fra Elvbrua følger jeg nymerkede gjengrodde stier. Vinden avkjøler og med ned mot frysepunktet blir natta i teltet kald uten sovepose.


Den gamle demningen av tre har fått redusert betydning. Sola varmer mens vinden farer i stadig hardere fart som hurtigtog over tretoppene. Tidligere sperret man bekken her i nedre Ørsjøtjern med to utløp. Tømmeret ble dratt fra Trysilelva og fløtet ned kanalen til Mistra og Sarpsborg for å hindre at det gikk til svenskene.


Trysilelva renner omtrent som i alle år. Flommen har passert. Langs elvebredden ligger steinblokker og myrdrag ned til Elvbrua. Noen biler passerer før jeg rusler på tørr og varm grusvei en kilometer på østsiden.


Elvsetra ligger stille i bris. En kort pause hører med her. Uten å finne fram kartet håper jeg å finne en gammel sti videre. Den har blitt restaurert med tydelig merking. Stien går jevnt oppover i mosekledde bakker.


En stor bilvei kommer nedover Steinbekkdalen. Den ser bedre ut enn mange offentlige veier og har nylig blitt rustet opp. Ruta mi fortsetter rett opp i skogen i slakt terreng. Mørke byger ligger over Sølen.


Skogen blir vekslende fra tett granskog til åpen furuskog. Flotte mosekledde slake lier går fra fjellet nedover mot Granberget. Heldigvis har jeg vinden i ryggen. Neste bekk hopper jeg over før siste bakke med noen avkjølende regndråper. Sommerbadet får vente.


Toppen av Veslfjellet 1005 moh blåser nesten bort. På få minutter stivner fingre og vinden kjennes hard å gå mot og det slipper jeg på turen. Leirplass finner jeg i bra le bak en gran i bunnen av bakken. Trærne rister utover natta med sporadisk blafring i duken, men kuldegradene kommer i nabodalene og det kjennes kjølig her også.


Ved leiren brer en park seg utover. I tretiden våkner jeg forfrossen. Etter massasje og floker finner jeg ut at jeg kan gå nedover. Ute blir jeg avkjølt i enda kjøligere luft mens jeg pakker teltet. Etter en time i tuer, myr og mose kommer varmen. Litt hutring midtsommers friskner opp.


Turen avsluttes i en spennende bekkedal. Den gammeldagse naturen med en slak sti går over i moderne natur med skogsbilvei og hogst. Nede i dalbunnen høres bekken og den fosser nedover i en skog av bregner og fuktig vegetasjon.


Bebodde hus kommer til syne. Etter flere dager på tur får jeg et bebodd sted i sikte. En forfriskende tur har hele veien gått med kartet i sekken og orientering etter sikt. Vinden avkjøler fortsatt før jeg tar bussen sørover.


Toppomania ved Geir Åke Dahlen 28 juni 2017